Vet ikke helt om tråden passer inn her, men jeg var usikker på hvilket underforum jeg skulle legge den i.
Jeg har alltid vært veldig avhengig av rutiner for å "fungere" i hverdagen - elsker å ha faste rutiner og krav som blir stilt til meg. Jeg lever egentlig best i en hektisk hverdag hvor jeg har en del faste holdepunkter igjennom dagen, og noen som stiller krav. Grunnskole/VGS hvor det ble tatt fravær, militæret (det er jo en timeplan for seg selv) og arbeidslivet. Aldri vært borte en dag fra jobb eller kommet for seint, og likt å sitte på kveldene å jobbe med oppgaver som har en deadline osv.
Nå som student føler jeg hverdagen er veldig meningsløs. Forelesningene er i stor grad ikke obligatoriske, og jeg har en dum tendens til å stå over dem hvis jeg ikke føler jeg har et behov for å dra på forelesningen. Sover gjerne til langt på dag, glemmer å rydde, og brått har jeg sittet inne i leiligheten min i 4 dager alene.... 
Føler det meste forfaller når jeg har sittet hjemme noen dager - personlig hygiene, hygiene i leiligheten, får gjort svært lite osv.
Syntes det er ekstremt vanskelig å skulle sette krav til meg selv (som å stå opp i rimelig tid). Studiene lider heldigvis ikke foreløpig, men livskvaliteten er nok som så.
Er det noen andre som har vært borti det samme? Føler meg så tiltaksløs og at jeg ikke får til dette!
Anonymkode: 8b605...f1e