Hei!
Jeg er en jente på 19 år som per nå går første året av bachelor i psykologi. Jeg trives med det og synes studiet er interessant. Har sett for meg å gå videre innen organisasjonspsykologi og på sikt jobbe innen HR. Det tror jeg jeg kunne trivdes godt med.
Men her om dagen begynte jeg å tenke på å bli lærer. Jeg har liksom aldri vurdert det seriøst, antakelig har jeg blitt mye påvirket av miljøet rundt meg, med flest akademikere, jurister og ledere av ulike slag i min nærmeste omgangskrets. Jeg har veldig gode karakterer fra videregående og kunne velge og vrake i studier, og prioriteringene mine og valget av psykologi var, om ikke tilfeldig, så i alle fall ikke noe jeg var fast bestemt på. Det var noe jeg kunne velge meg der jeg hadde mange mulige veier videre, mulighet for god lønn, og ikke for fjernt fra den livsstilen jeg kjenner og er oppvokst med, men likevel noe jeg er interessert i. Samtidig var det ikke altfor lett å komme inn på psykologien, så en del av meg følte nok også at jeg "brukte" karakterene jeg hadde jobbet for på en god måte.
Det som trekker meg mot læreryrket er hovedsakelig muligheten til å jobbe med barn. Jeg jobber i dag med barnehagebarn (ved siden av studiene), og synes det er veldig givende, selv om det selvsagt er slitsomt. Jeg elsker å formidle, er naturlig flink med barn, jobber godt i team, har god forståelse for og kommunikasjon med andre, både voksne og barn, og er samtidig flink til å jobbe selvstendig, så jeg tror jeg ville hatt mye å bidra med som lærer og kanskje på sikt i skoleledelse. Samtidig er jeg usikker. Jeg vet ikke så mye om hvordan en lærers hverdag er, og man leser jo mange skrekkhistorier om sykmeldte, overarbeidede lærere som møter veggen. Det vil jeg selvfølgelig virkelig ikke. Dersom jeg skal hoppe av studiet jeg går nå for å starte på lærerutdanningen vil jeg være sikker på valget mitt. Jeg har et relativt stort behov for alenetid (er dog flink til å yte maksimalt når jeg er i sosiale sammenhenger og hente meg inn senere). I tillegg tror jeg at jeg vil trives best med å være kreativ i mine formidlingsformer, og lurer på om jeg vil føle meg "låst" av læreplaner og byråkrati.
Videre er det selvsagt lønnsaspektet. Jeg er ikke aller mest opptatt av penger, men jeg vil ikke ha det for trangt. Foreldrene mine tjener vel det dobbelte av en gjennomsnittlig lærer, og selv om jeg ikke føler noe stort behov for å leve i luksus (kanskje snarere tvert imot) ønsker jeg å ha mulighet til å reise, og jeg ville synes det var fryktelig trist å f.eks. ikke ha muligheten til å beholde sommerstedet jeg er oppvokst med dersom mine søsken ønsker å selge det når foreldrene mine ikke lever lenger, og jeg ikke har økonomisk mulighet til å kjøpe dem ut. Jeg vil jobbe med de yngste barna, dermed ikke bli lektor, og lønnen blir deretter. Samtidig ser jeg for meg 15-20 år som lærer og så en skoleledermaster dersom jeg velger læreryrket, og da blir jo det økonomiske litt annerledes igjen.
Det hører også med til historien at jeg etter hvert har lyst til å flytte ut av byen jeg er oppvokst i, bo mer landlig til (og dermed med langt lavere boligpriser), gjerne med mulighet til å eie og drive med hest - en stor interesse for både meg og min samboer. Det kan hende jeg lar meg påvirke av at jeg føler at læreryrket "passer bedre" til en slik "livsstil". Jeg har aldri bodd utenfor byen jeg bor i nå, og vet derfor ikke mye om hva som finnes av jobbmuligheter i mindre sentrale strøk, men skoler finnes jo overalt, og læreryrket vil slik sett være sikkert.
Nei, huff, jeg vet altså ikke. Så jeg trenger innspill fra dere som er lærere i barneskolen. Hvordan trives dere? Dere som trives, hvordan er dere som personer? Er det utrolig slitsomt? Er det verdt det? Hvordan er økonomien? Hvis dere kunne valgt igjen, ville dere valgt noe annet?
På forhånd tusen takk for alle svar!
Hilsen usikker student
Anonymkode: 6acf9...156