Vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget en gang...
Det har seg slik at jeg jobber som lærling i en liten bedrift, der vi er 10 ansatte. Har jobbet her i 1 år nå, og er ferdig som lærling etter 2. Fra og med første dag har jeg merket at kollegaene mine ikke er veldig interessert i å bli kjent med meg, noe jeg egentlig ikke har brydd meg så veldig mye om, i og med at alle er veldig mye eldre enn meg og har barn/er gift osv, og jeg selv er ganske sjenert. Så vet jeg jo også at jeg bare skal være her i 2 år. Utestengingen har for det meste gått i at jeg har blitt ignorert i samtaler, oversett på sosiale kvelder/turer, og f.eks en av dem inviterer hele gjengen med på noe uten å spørre meg, gjerne rett fremfor ansiktet på meg. Men som sagt så forstår jeg dem til en viss grad også, i og med at dette er eldre mennesker med helt andre interesser enn meg selv. Selvfølgelig streifer tanken meg om at det gjør litt vondt, men ikke i forhold til hvordan det kunne ha vært. Er en person som trives godt i eget selskap/liker å ha fred rundt meg på jobb, men synes det er litt unødvendig når de gjør dette så åpenbart da.
Greia er at vi holder på med personalmøter nå, selvfølgelig i et rom som ikke er spesielt lydtett. Her har jeg og alle de andre kollegaene mine ufrivillig overhørt alle møter både i går og i dag, hvor sjefen har tatt opp med hver av de ansatte at de må inkludere meg mer og slutte å stenge meg ute. Forstår jo selvfølgelig at sjefen min mener dette godt, men etter å ha jobbet på samme kontor i 5 år må han vel vite at veggen ikke er lydtett? Ekstremt flaut for meg som sitter å hører på dette, og alle andre kollegaer i rommet bare stirrer på meg. I tillegg synes jeg det er ganske merkelig/urettferdig at han ikke tar opp dette med utestengingen med meg før han begynner å snakke om dette til alle de andre kollegaene mine i møtene? Føler meg rett og slett veldig ydmyket og har mistet all tillit til sjefen min etter dette. I tillegg kommer disse møtene til å fortsette resten av uken, slik at jeg får høre han lange ut om denne utestengingen flere ganger til dagen både onsdag og torsdag, til det til slutt blir min tur til å ha møte på fredag. Frister virkelig ikke å komme tilbake på jobb i morgen (eller noen gang som helst) når jeg har blitt ydmyket på denne måten. Hva kan jeg gjøre!?
I tillegg til dette her er det mye annet merkelig på arbeidsplassen. Kolleger og sjefer gjør stort sett ikke annet enn å baksnakke hverandre og andre mennesker som de kjenner. Finner fram bilder av folk på f.eks instagram og sitter å ler av dem og påpeker alle feilene deres. Meg selv som lærling har heller ikke fått noe veiledning eller oppfølging i noe som helst, ingen møter med veiledere fra opplæringskontoret, ingen halvårsvurderinger eller noe som helst som pleier å høre læretiden til. Dette er noe jeg bekymrer meg veldig over og har prøvd å ta opp med sjefen og kollegaer, men de sier bare at slikt ikke er nødvendig og at tidligere lærlinger ikke har hatt noe lignende.
Virker veldig fristende å bare slutte på dagen (om dette i det hele tatt er mulig) og komme meg til en bedre bedrift for å fullføre læretiden, der jeg forhåpentligvis kan bli respektert og få den veiledningen og oppfølgingen jeg føler jeg trenger. Vurderer å kontakte opplæringskontoret å fortelle dem om situasjonen min, men greia er jo at jeg aldri noen sinne har vært i kontakt med noe opplæringskontor og er heller ikke tilknyttet noen skole siden jeg studerte før jeg begynte som lærling.
Beklager veldig rotete innlegg... Er virkelig så frustrert at jeg bare slengte meg over tastaturet og håper på noen hjelpsomme svar...