Hei, jeg er 17 år gammel, jente. Har ikke peiling på hva jeg skal bli eller noe. Jeg har ingen spesielle interesser, derfor er dette veldig vanskleig for meg ahaha. Noen som vet om noen kule og morsomme retninger å velge? Føler at det så mye kjedelig der ute.
Anonymkode: 40193...632
Ble kalt inn til samtale med øverste sjef/bedriftseier og nestleder (min nærmeste overordnede). Tema var sykefravær.
I samtalen fikk jeg vite at jeg har hatt alt for mye fravær over flere år, og at jeg fikk skriftlig advarsel på dette.
Jeg har svært få egenmeldinger. Fraværet har vært langtids sykemeldinger. Flere pga konkrete hendelser/ulykker/sykdom/operasjoner men også sykmeldinger pga store psykiske belastninger grunnet svært alvorlig sykdom i nærmeste familie. Alle disse forholdene vet arbeidsgiver om og syns det er legitime grunner i seg selv. Jeg har vedtak fra nav om å få dekke arbeidsgiverperioden så ingenting av mitt fravær koster jobben penger.
Det er ikke klage på min arbeidsutførelse. De vil ikke bli kvitt MEG, men vil få bukt med sykefraværet. (Det er ikke bare meg som har fravær, men det er minst en til som er kalt inn). Det handler om for stort fravær og arbeidsgiver har ikke tro på at det skal kunne bedre seg, selv om jeg har satt i gang mange tiltak for å styrke helsa generelt, og styrke psyken for å være sterkere rustet til å møte motgang. Det ble foreslått både reduksjon i stillingsprosent og uføre.... Jeg er ikke arbeidsufør! Jeg har hatt mye uflaks og mildt sagt traumatiske opplevelser i flere år. Det betyr ikke at en er ufør.
Så fikk jeg en ferdigskrevet skriftlig advarsel der det bl.a stod at vi i dag hadde hatt denne samtalen og at det ikke var kommet frem formildende årsaker til fraværet. (Det visste de tydeligvis på forhånd).
Jeg signerte (det var ikke annet enn en bekreftelse på at jeg har mottatt den). I ettertid angret jeg på dette, jeg burde tenkt meg om og sjekket litt først. Men gjort er gjort.
Så kan arbeidsgiver gjøre dette? En sykemelding fra lege er jo eneste gyldig fravær en har fra jobb og rettighetene som arbeidstaker er så vidt jeg skjønner sterke.. Hvis det kommer til oppsigelse, hvordan stiller jeg da?
Anonymkode: 78f8c...8f1
Hei,
jeg er 36 år og har kommet til et punkt der jeg vurderer å ta en ny utdanning. Jeg er bare helt ekstremt usikker på hva det skal være og trenger derfor hjelp til å velge og finne ut hva som egentlig er det jeg vil drive med her i livet.
Jeg har sett gjennom studieprogram på uio pluss lest mye på studievalg.no men havner alltid midt i mellom flere valg, og valget uteblir derfor fordi jeg ikke finner det jeg kjenner at jeg kan gå 100% inn for.
Spørsmål 1: Jeg lurte på erfaringer med for eksempel karriere og studieveileder? Det koster ganske mange lapper, men jeg gjør det dersom det kan være utslagsgivende i å hjelpe meg med å ta et valg!
Grunnen til at jeg vil videreutdanne meg, er at selv om jeg har allerede en bachelor grad, opplever at jeg har nådd "taket" der jeg er nå innenfor mitt fagfelt.
Spørsmål 2: Hvilken retning?
Jeg kan røpe at jeg er over gjennomsnittet interessert i psykologi og leser kontinuerlig psykologi bøker (både selvhjelp og mer fagrettet), men jeg vil absolutt ikke bli psykolog. Jeg er veldig kreativ og liker å skape og å skrive men vet liksom ikke helt hvordan jeg skal kombinere mine lidenskaper og hobbyer på en slik måte at jeg kan leve av det. Når jeg prøve å sette opp en logisk løsning på hva jeg vil, blir det som et gründer/blogger/forfatter opplegg men det funker dårlig for meg som er en privat person som ikke ønsker å utlevere seg selv på noe som helst måte
Jeg er kommet dit at jeg ønsker å jobbe med noe som gjør en forskjell - både i mitt og andres liv, og kunne etterlate meg et slags legacy da...
Hilsen vingleguri
Anonymkode: c1cc3...72e
Jeg har aldri vært syk eller borte fra jobben min før, men i morgen(eller idag, torsdag) kjenner jeg at jeg virkelig trenger et avbrekk. Sliter veldig med å sove. Jobber innen helsevesenet, så kan ringe nattevakt når som helst. Når bør jeg ringe og hva er en god unnskyldning? Blir det ikke rart å bare si "hei, jeg har fått omgangssyke så jeg kommer ikke på jobb i morgen"?
Anonymkode: f3ea0...fe3
Jeg jobbet for en bedrift i 11 måneder nå. Startet først i 20 % stilling også videre til 60 %. I løpet av hele den tiden så har jeg vært syk i 6-7 dager. Og brukt ca 6/7 egenmeldinger. I 20 % stilling så er det 3 egenmeldinger og tre i 60 %. Jeg hadde også fått en førstegang tilsnakking angående førsentkomming, men det var lenge siden og jeg kom aldri sent etter det. Kan jeg få sparken pga det? Hvor mange sånne egenmeldinger man kan bruke?
Anonymkode: b79f7...8a6
Hei.
Jeg har siden desember i fjor vasket litt nå og da og fått 150,- pr time for dette.Jeg tenkte ikke dette skulle bli noe ofte,men det ballet på seg ved at personenes venner også gjerne ha vask.
DUMT av meg var å motta alt dette via Vipps og så på konto.Så nå har jeg kontobevegelser som forteller at jeg siden desember har mottatt 65.000 kr på min konto men halvparten av dem kommer fra min mann,så de er ok.Men hva med resten? Ca 32.000 kr som har mange av de samme betalere og samme beløp til samme tid,som 600,- 600,-600,-600,- om og om igjen.
Dette er i og for seg ikke en stor sum og såpass lite at jeg trolig ikke hadde måtte betalt mye skatt av dette,og dette er noe jeg burde ordnet opp i tidligere,men jeg trodde dette bare skulle bli noen få vask til jeg startet skole.I stedet for skole har det heller blitt mer vask.
Så,jeg trenger ingen formaninger fra moralens voktere her,men heller råd til hva jeg kan gjøre for å fikse dette?
Det frister IKKE å kontakte skatteetaten og si det som det er..Men jeg vil likevel gjerne gjøre ting riktig,og betale hva det enn måtte være i skatt.Men de jeg har vasket hos vil vel mest sannsynlig ikke bry seg en døyt om disse småbeløpene. Hva kan jeg gjøre og hvordan gå frem?
Anonymkode: e95f7...eb6
I så fall, hvordan trives du i jobb som lærer? Hvordan finansierte du PPU-studietiden? 
Hei folkens!
Jeg er i den heldige eller uheldige posisjonen alt etter hvordan man ser det, som har jobbet men uten utdannelse. Nå er jeg i begynnelsen av trettiårene og ønsker å utdanne meg. Jeg har to 1/2 barn og generell studiekompetanse. Min drøm har alltid vært journalist og nå lurer jeg på om noen her har erfaring med å ta den utdanningen senere enn gjennomsnittet? Og hvordan ble det for deg videre? Det er et tøft yrke nå har jrg forstått på bekjente men er det noen som utdannet seg sent og klarte å skape en karriere og et levebrød?
På forhånd takk for svar
Har gått arbeidsledig noen måneder nå, begynner å bli ganske fortvilet og frustrert. Har mest C og noen B, men dessverre fikk jeg en E på 4. året som jeg frykter ødelegger for meg. Har søkt 35-40 jobber nå og så langt har jeg ikke fått et intervju en gang. Jeg oppfatter ikke meg selv som kresen, har søkt på varierte jobber - også noen man ikke må ha master for å få. Så jeg lurer på; hvor lang tid tok det før du fikk jobb? Hva fikk du jobb som? Kanskje jeg trenger noen ny input ift. hva jeg kan søke på.
Anonymkode: de0f8...9da
Er det viktigere enn karakterer? Hvorfor bør/bør man ikke ta utveksling?
Anonymkode: 30866...6b7
Hei.
Jeg skal ta en ganske dyr utdanning via NKI og må søke lån og stipend.Har fra før ingen inntekt og er gift med en norsk mann.Har derfor som jeg har forstått rett til stipend og lån.
Men er det slik at jeg kan føle meg sikker på å få det lånekalkulatoren sier? Om jeg fører inn alt riktig der,kommer det opp en sum,men hvor sikker er denne?
Noen som har opplevd å få mye mindre enn det kalkulatoren sier du kan få?
Er avhengig av en viss sum for å kunne ta meg råd til dette..
Anonymkode: ace48...b76
Er litt nysgjerrig på hvordan mennesker uten utdanning opplever hverdagen sin. Som ufaglært har jeg bare negative erfaringer med mine ulike jobber. Da jeg var ung og ny i arbeidslivet stod jeg på og jobbet hardt. Men etterhvert som tiden gikk innså jeg at sjefene bare så på meg som nyttig når jeg nærmest overarbeidet meg selv. Jeg var en av de med "høy arbeidsmoral". Men jeg innså etterhvert at det bare betyr noe så lenge man er frisk nok til å arbeide hardt. Om man blir syk eller eldre og jobber saktere, så er ledelsen plutselig ikke så snill og vennelig lenger
Lurer på hvor mange andre som har opplevd å bli behandlet som dritt i lavtlønnede elller ufaglærte yrker. Er dette en behandlig ingen tar tak i fordi det er ingen blond skjønnhet som føler seg hetset? Fordi vi på gulvet "mangler intelligens" og burde bare være glad noen vil ansette oss?
Anonymkode: cb9cf...ca4
Hei, har nå endelig fått muligheten til å gå siste året av vernepleien:) Men nå stresser jeg med redselen for å ikke få jobb som utdannet, da flere i klassen allerede har jobb i boks.. Har veldig mye studielån, så jeg må ut i jobb med en gang og helst 100% fast. Er ikke kravstor når det kommer til jobb, så kommer til å søke på alt som er å søke på.
Når skal jeg søke, og hvordan søker man på stillingen som vernepleier når man enda går skole?
Tenkte å begynne å søke på jobber senest i Januar, men er redd det er for sent? Stiller jeg sterkere om jeg har helge-stilling fast gjennom studiet?
Hei. På jobben min har vi startet et nytt arbeids system. Dette systemet blir testet fortsatt. Og arbeidsgiveren sa at vi kunne gi tilbake meldinger fordi det var vi som var på gulvet og jobbet med det systemet. Jobben er fysisk sett da. Så jeg skrev jo noen tilbake meldinger til han da, skrev ærlig om ting som er negativt og positivt med det nye systemet. Hva slags inntrykk vil sjefen ha av meg nå? Ble litt redd der da. Jeg vet ikke hva han kommer til å tenke osv.
Anonymkode: 21801...a6c
Er det et bra studium? Vanskelig? Lett å få jobb etterpå?
Anonymkode: 32ec6...9dc
Hei!
Jeg kunne tenkt meg å begynne å studere i Kristiansand. Men hvordan er det egentlig å studere der? Er det flinke lærere, godt studiemiljø, og er det en god skole man kan være stolt av å ha en grad fra?
Jeg tenker hovedsakelig bioingeniørstudiet. Det står mellom å søke plass på NTNU i Trondheim, eller UIA. Har det mye å si hvor man har grad fra når det kommer til jobbmuligheter?
Jeg bor langt unna Kristiansand, men er veldig eventyrlysten av meg og kunne tenkt meg og flyttet til et helt nytt sted. Men det er viktig for meg at stedet jeg skal flytte til har et bra miljø for unge, "ukjente" mennesker. Håper dere skjønner hva jeg mener 🙈
Hei!
Jeg er sykepleierstudent, strax halvveis i studiet og jeg skal fullføre altså. Jeg elsker sykepleie, elsker faget, praksisperiodene er de jeg ser frem til og jeg elsker å jobbe. Men jeg HATER å studere!! Jeg føler skolen er i veien for livet mitt. Jeg har jobben min, vennene mine, kjæresten min og familien min i en annen by (to timer mellom) og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli ferdig å flytte tilbake. Mistrives i studiebyen og mistrives på studiet. Jeg makter ikke å sette meg ned å bare lese og pugge - føler jeg dør innvendig av det. Praksis derimot, det elsker jeg. Lærer ufattelig mye, er så nysgjerrig på dette faget og stortrives med sykepleieryrket når jeg er i praksis - så det er ikke det at jeg har valgt feil. Alle sier at jeg skal nyyyyte studietiden, for den er så avslappende å fin og kjekk og gøy! Føler meg ekstra mislykket når jeg virkelig hater, hater, hater det. Alt jeg ser er ekstremt dårlig råd, ekstra mye stress fordi jeg må jobbe alle helger og fridager på skolen, pes med lesing og dårlig samvittighet for oppgaver som skulle vært gjort. Jeg syns alle maser sånn på meg om å nyyte denne fantastiske tiden, med fest og reising og sprell - men jeg er ikke en sånn person! Jeg vil helst være hjemme i sofaen med en film, det er der jeg trives best. Jeg sliter virkelig med motivasjonen til å fullføre dette studiet - men premien, å få være sykepleier på ekte, gjør at jeg holder ut enn så lenge. Vurderingene mine blir veldig misvisende da... Jeg får utrolig masse skryt på øvelsespost og i praksis - og består alt dette med glans - men på skriftlige eksamener ligger jeg på C og D fordi jeg bare ikke makter å sitte å lese..
Er det noen som har motiverende ord?
Anonymkode: 21732...7b0
Tenker da på sosionomer, vernepleiere, sykepleiere...?
Anonymkode: ed4f4...ffb
Takk :-)
Anonymkode: 21f3d...c54
Jeg har interesse for helse, medisin og kundebehandling. Tenker da at apotekteknikk kan være passende! Men er det et yrke som er fare for at kan "dø ut"...? Evt. andre ulemper ved yrket?
Og er det noen som kjenner til utdannelsen på Folkeuniversitetet?
Takk på forhånd 
Anonymkode: c4aad...49b