Har jobbet mange år som prosjektleder, med fokus på endring og omstilling. Er dyktig på det jeg driver med, og har etter mange år i konsulentbransjen nå jobbet ca fire år fast som prosjektleder i en offentlig virksomhet. Har vært veldig fornøyd med det, mye gode utviklingsmuligheter, godt betalt, godt miljø, bra goder. Sånn til staten å være. Men kjenner jeg vil noe mer. Selv om jeg er erfaren på det jeg driver med så føler jeg litt at jeg "snur bunken". Siste året merker jeg at jeg kjeder meg, klarer ikke være like engasjert og interessert, må virkelig ta meg selv i nakken for å gi det lille ekstra. For tiden jobber jeg dessverre med ganske problemorienterte mennesker, noe som antakelig forsterker endringsbehovet, men slikt må man jo regne med fra tid til annen. Alt er ikke topp bestandig. Jeg har lyst til å utfordre meg selv til å jobbe med vanlig linjeledelse. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, tror bare jeg kunne trives med det. Men saken er at det er slett ikke enkelt å få til. Jeg opplever at det er vanskelig å få folk til å tro man kan noe annet enn det man har gjort før. Erfaringene mine med å lede store team og prosjekter, utvikle folk over tid, anerkjennes liksom ikke når jeg har forsøkt meg på å søke andre jobber. Jeg ser jeg må "gå gradene" antakelig, ved å starte nederst på stigen, som jo kan bli en lønnsmessig utfordring. men det ser jeg at jeg må ta som en del av pakka hvis jeg vil skifte, for de stillingene som jeg ser at er spennende, de blir jeg ikke innkalt til intervju til engang, fordi de ser jeg ikke har linjeledererfaring. Og så merker jeg at jeg blir litt deppa når jeg ser at menn får til så mye mer. Sorry, de gjør det. Er så lei av at ledernivåene der jeg er stort sett er stappfulle av menn, og merker det gjør noe med troen på at jeg kan få det til. Kjenner at jeg er i ferd med å gi opp litt, og det gjør meg lei meg.
↧