Hei. Jeg går en yrkesfaglig linje, hvilken linje det er snakk om er ikke så veldig relevant. Jeg har prøvd å fullføre videregående i flere år, men jeg sliter kraftig psykisk og har fortsatt ikke klart å få generell studiekompetanse. Etterhvert ble jeg og psykologen min enige om at jeg skulle satse på en yrkesfaglig linje. Det første året gikk fint, men jeg besto såvidt praksis og hadde stort fravær i praksisen. Dette året har vi enda ikke gått ut i praksis. Jeg har gjort en god del forbedringer psykisk sett de siste få årene, men har også blitt forverret på noen punkt. Og jeg eksponerer meg selv i stor grad med tanke på angsten. Det er mye jeg jobber med og jeg går både til psykolog og en terapeut, så jeg har to timer i uka med terapi. Jeg er også i en prøvefase uten medisin for første gang på 6 år, og det merkes virkelig (ikke på en positiv måte).
Målet mitt er å oppnå studiekompetanse, så neste år skal jeg gå påbygg til generell studiekompetanse. Etter det kan det hende jeg må ta opp en del fag, så det gjør jeg nok på Sonans. Læreren min på videregående nå har sagt at hun er villig til å hjelpe meg å finne løsninger, alternative løsninger som gjør at jeg får godkjent praksis men alternativene er langt utenfor min komfortsone og så langt har vi egentlig ikke funnet en løsning heller. Jeg er usikker på hvem jeg skal kontakte for å vite mer rundt dette. Jeg vet at allerede nå at jeg ikke kommer til å bruke lærlingtiden min etter endt skoleår. Jeg har fullført første året på studiespesialisering, men der er ikke ledig plass på noen av linjene i nærområdet og det er ikke aktuelt at jeg flytter. Jeg vil ikke gå mer i dybden angående psyken min, men det er ganske ille og mange faktorer som spiller inn.
Noen som har erfaring med dette eller vet om det er mulig? Psykologen og jeg diskuterte dette her forleden at praksis vil nok ødelegge for skolegangen min og det er en veldig stor risiko for psyken min at jeg skal utplasseres. Det var så vidt jeg klarte å komme meg gjennom første året. Jeg hadde tilrettelagt praksis andre termin, men denne tilretteleggingen og på samme sted er ikke mulig dette året.
Dette føles helt jævlig egentlig og veldig skamfullt, jeg er rådvill og aner ikke helt hva jeg skal gjøre.. Jeg mister håpet for at jeg skal få meg utdanning for hver dag som gå og motivasjonen daler. Det går bra i de andre fagene og jeg deltar til og med i kroppsøving, som jeg ikke har deltatt i siden første året på ungdomsskolen. Med andre ord gjør jeg fremskritt, men er redd dette kan slå tilbake på meg etterhvert. Jeg er i 20-årene. Føler meg inkompetent og ubrukelig. Jeg klarer ikke fokusere på fremgangen fordi hindringene jeg har dette skoleåret virker som hindringer som kan ødelegge absolutt alt.. :'(
Anonymkode: 279db...a9f