Begynner å lure på om det er jeg som er problemet.
I går var vi for eksempel fire stykker på jobb. Ei som stod i kassa, en fagperson, vakthavende, og så meg. Fagperson og vakthavende starter dagen med å sitte nærmere en time på bakrommet å småprate, før begge forsvinner i va to timer. Vi får ikke tak i dem på telefonen og de er ingen steder i bygget. Dette er voksne damer, faste ansatte. Jeg blir litt paff egentlig.
Og jeg synes det er sånn de fleste steder jeg har jobbet. Skal man ha en halvtime matpause blir det til en time. Kommer det noen man kjenner innom butikken er det null stress å stå å prate skit med vedkommende i over en time. Røykepauser varer i 30-40 minutter, de ignorerer jobbtelefonen når den ringer, står å prater og prater med hverandre ute i butikk uten at de egentlig får gjort noe som helst i løpet av dagen.
Jeg liker å tenke at det blir bedre når jeg er ferdig utdannet, og får en bedre betalt jobb, og en jobb der også kollegaene mine viser en viss entusiasme for det vi driver med.
Eller et det sånn som dette overalt?
Anonymkode: e5a51...efa