Snakkes veldig mye om karriere i dag. Spesielt fokus på kvinner og karriere i dagens samfunn. At vi må få inn flere kvinnelige toppledere etc. Kvotering er allerede på plass.
Men hvor viktig er egentlig karriere og status for dere? Hva er dere villige til å ofre for å oppnå den ønskede statusen og den ønskede stillingen og den ønskede lønna? Hva er det som driver dere, og helt innerst inne, hva er det som er motivet, og hva gir det dere?
Presiserer her at jeg ikke skriver dette i et forsøk på å provosere, men fordi jeg virkelig lurer. Mediene skriver ofte, gjerne med kvinneforkjempere som talsperonser (ikke noe galt i det altså), hvor viktig det er å få flere kvinner ut i disse lederstillingene (de skriver fint lite om å få kvinner ut i håndverkeryrker som tømrere, rørleggere etc, men det er en annen debatt), om hvor viktig det er å klatre på karrierestigen etc. Men de skriver veldig veldig lite om baksidene med dette. Nemlig at dette innebærer jobb. Jobb. MYE jobb. Og at man må ofre mye fritid.
All ære til dem som velger dette, og oppnår sin status, men dette er ikke noe for meg. Jeg er alt for glad til å slappe av, hehe. Alt for glad i å ligge på en solseng i syden med en god bok, med et glass vin og nyyyyte livet 
Derfor passer ikke statusjaget for meg, og jeg endte opp med å bli sykepleier, med sikker og trygg jobb, helt ok lønn, og masse fritid sammen med familie og barn. Og hovedbudskapet: MITT VALG!
Anonymkode: cae31...aa1