Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, fullt av angst og uten en virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, – ikke devote slaver og servile underordnede.» Av Jens Bjørnboe.
Hva prøver forfatteren å si oss her?
Takk på forhånd 
Anonymkode: cbd57...cba