Bodø er nesten 20 timer unna hjembyen min, og jeg må mest sannsynlig studere der ettersom jeg har lave karakterer og ønsker å studere sosialt arbeid... Jeg virker kanskje patetisk og latterlig, men det skremmer meg at jeg må så langt bort fra hjembyen. I utgangspunktet vil jeg bort fra hjembyen for å få en ny start, men det skremmer meg at det er så langt unna... Blir vel å bare kunne møte familien juletider og sommerferie... Har en lillesøster på 6 år, og er utrolig urolig fordi jeg ikke kan være der for henne og at det nære forholdet vårt nå muligens ikke blir så nært om jeg bare får sett henne ca 6 ganger på 3 år...
Er seriøst nødt til å roe meg ned nå, føler meg som en liten unge nå... Det er bare det at tanken på å være så langt unna alle jeg er glad i er vanskelig, jeg har tross alt spent hele livet mitt sammen med familien og aldri vært langt borte fra dem i lengre tid helt alene...
Hvordan er egentlig studentmiljøet i Bodø? Hvordan er været, menneskene, naturen og opplevelsene? Så arrogant som jeg er føler jeg at jeg kommer til å bli utestengt fra resten av verden og leve der helt ensom og forlatt uten muligheter for å ha det morro
Hjelp hahaha
Anonymkode: a30d4...3c0