Dette høres kanskje ikke ut som et stort "problem", men det begynner å bli litt demotiverende...
Jeg har en stilling jeg har hatt et par år. Vi jobber alle ganske selvstendig, og har våre egne prosjekter. Det er et privat, og lite firma.
Stort sett jobber jeg ganske raskt. Jeg får unna rapporter, mail, oversettelser og søknader veldig greit og får også gode tilbakemeldinger på kvaliteten. Sjefen har merket seg dette, og har flere ganger gitt meg tilbakemeldinger på at jeg er rask og dyktig. Han har også presisert at han bryr seg først og fremst om hva vi faktisk leverer, mer enn at vi er der gitte tidspunkt. Derfor har vi fastsatt i kontrakten at arbeidstid er fleksibel, og selv om vi har x antall timer per uke, er ikke arbeidsdagens start og slutt så viktig.
I det siste har jeg fått mye unna, og blitt sittende litt å tvinne tommeltotter. Sjefen er opptatt av at jeg skal ha mer å gjøre, men arbeidet kommer jo når det kommer. I tillegg til dette har vi et åpent kontorlandskap med masse bråk, som jeg synes er veldig slitsomt. Jeg kan få arbeid gjort 3x fortere i mak og ro hjemme enn på kontoret. Folk spiser, snakker i telefonen og skravler om andre ting rundt om på kontoret hele tiden.
Når det har vært stille i vinterferien har jeg heller jobbet hjemme når jeg kunne. Har et par kollegaer som har regelmessig hjemmekontor, og det er flere ansatte som f.eks. har jobbet fra hytta iblant. Så får jeg beskjed fra sjefen at det er viktig at jeg er på kontoret i forkant, og sier ifra når jeg ikke er det (sa ifra til en kollega og til sjefen samme dag, som heller ikke var der). Jeg har en veldig god tone med sjefen stort sett, men følte denne eposten var veldig irettesettende, nesten litt ubehagelig. Jeg sa bare beklager og at det ikke skal gjenta seg, og at jeg antakelig hadde misforstått fleksibiliteten noe.
Jeg kommer ikke til å ta hjemmekontor igjen, selv om de andre gjør det. Men jeg er redd jeg blir demotivert og sliten av å sitte på kontoret uten mye å gjøre. Jeg liker å få noe ut av dagen, føle at jeg har fremskritt. Dagen blir uendelig lang når det er lite å gjøre. Dette er også en konsulentbedrift der vi aldri har folk som kommer innom, telefonen ringer også sjelden (og aldri til meg).
Vurderer et møte med sjefen for å snakke om det. Jeg vet at han ikke kan knipse med fingrene for å få mer arbeid, men slik det er nå frykter jeg at jeg blir mer og mer negativ. Det er ikke bare å bytte jobb heller, da arbeidsmarkedet er vanskelig og jeg dessuten er knyttet til noen prosjekter.
Føler meg sliten nå - både lei meg for et negativt svar, samt litt oppgitt over situasjonen.
Noen erfaringer?
Anonymkode: 88f74...582