Jeg er så helt vanvittig redd for å ikke få meg jobb. Til sommeren fullfører jeg mastergraden min, innen for samfunnsvitenskap. Jeg elsker faget, men angrer som en hund fordi jeg valgte denne retningen, fordi faget kan være litt "diffust". Dette er det ene. Det andre er at jeg har brukt lang tid på utdanningen. Sannheten er at jeg søkte permisjon på master fordi jeg gikk på tidenes psykiske smell og var ordentlig syk i to år. Dette blir vanskelig for å forklare for en potensiell arbeidsgiver. I perioden jeg har hatt permisjon, har jeg hatt en deltidsjobb, så har liksom ikke bare ligget på sofaen. Karakterene mine er heller ikke all verden, jeg har alt fra A til D, og snittet mitt lander på C+/B-. Jeg føler meg så mislykket, allerede før jeg har begynt å søke jobb. Selvtilliten min er fullstendig på bunnen, jeg skammer meg og føler rett og slett at jeg aldri kommer til å få til noe. Jeg får klump i magen bare av å tenke på at noen skal spørre meg om hvordan det går med masteroppgaven, eller at de skal komme kommentarer om jeg "ikke snart er ferdig?". Det føles så sårt at jeg faktisk har begynt å grine når folk har spurt.
Jeg er egentlig litt usikker på hva jeg vil med denne tråden, men tror kanskje jeg håper å høre at folk kan ha hatt lignende erfaring og at det har gått bra. Kanskje dere har noen tips å komme med til meg? Hvordan skal jeg klare dette, gjøre det beste ut av situasjonen?
Anonymkode: b76aa...226