TRENGER HJELP! Jeg er helt opprådd og aner ikke hva jeg skal gjøre... Har årsstudium i psykologi fra før av. Ville ikke drive med klinisk psykologi og søkte meg derfor ikke inn på profesjonstudiet. Det jeg har stor interesse for er arbeids- og organisasjonspsykologi, prosjektledelse, foretaksstrategi osv. og fant de interesseområdene innenfor studiet Økonomi- og Administrasjon. Her må jeg imidlertid "slite" meg igjennom fag som jeg absolutt ikke liker, som; finansregnskap, matematikk for økonomer, samfunnsvitenskapelig metode og statistikk, bedriftøkonomisk analyse, mikroøkonomi, makroøkonomi osv. Føler jeg er veldig demotivert og tar flere av disse fagene opp igjen for å forbedre karakter eller for å få karakter i det jeg har strøket i. Grunnen til at jeg har strøket er jo nettopp pga, manglende interresse og da blir alt vanskelig. De fagene i økonomi og administrasjon jeg liker er det få av på bacheloren og de jeg virkelig liker kommer ikke før på mastergraden (Entreprenørskap, prosjektledelse osv.). For å motivere meg litt selv har jeg ved siden av økonomi-studiene tatt enkeltfag i psykologi bare fordi jeg liker det; som f.eks. Arbeids- og organisasjonspsykologi (PSY-2010) og alle psykologifagene jeg tar får jeg A i, så det er jo tydelig at når jeg tar psykologifagene jeg liker, så er det ingen problem karaktermessig og jeg koser meg med stoffet. Jeg har mange enkeltfag jeg har tatt som kvalifiserer innen bachelorgraden i psykologi, så jeg har bare noen obligatoriske fag til (og må selvfølgelig søke meg inn på bachelorprogrammet), for å fullføre bachelor i psykologi og kan søke meg inn på master og da skrive master i noe jeg interesserer meg for som f.eks motivasjon i arbeid eller lignende. Jeg er imidlertid redd for at en master i psykologi ikke har noe for seg i praksis og at jeg ikke kommer til å få noe relevant jobb (ønskelig ville dette vært noe som har med ledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi, strategi, markedsføring, eller som konsulent innen for noe som kombinerer økonomi og psykologi, HRM, forbrukeratferd, osv.). Jeg merker også at jeg har blitt veldig interessert i temaene som omhandler motivasjon i arbeid og skole, vurdering- og analyse av psyke i henhold til "feil"/for høy andel diagnostisering av voksne i tilfeller som kan skyldes stress, press og forventninger i studiesammenheng og jobbsammenheng.
Jeg tenker at hvis man er Siviløkonom, så står man mye sterkere og alle arbeidsgivere vet hva Siviløkonom er, mens en master i psykologi sier liksom ingenting og man har ingen tittel. En annen studieretning som hadde tilnærmet like fag, bare mindre rengnskapsfag og matematiske fag var studieretningen "Ledelse, innovasjon og marked". Der var det også noen regnskapsfag, men mange flere av de interessante fagene som kommersialisering, markedsføring i sosiale media, prosjektledelse osv. , men siden man heller ikke her fikk en tittel, bare bachelor eller master i ledelse, innovasjon og marked, følte jeg dette var en usikker vei mtp. jobb i fremtiden og jeg valgte derfor å studere økonomi- og administrasjon for å bli siviløkonom. Det eneste som er rent økonomisk som jeg interesserer meg for i studiet er aksjer og investering og finans.
Ser nå at veien til å bli Siviløkonom kan bli veldig lang når jeg må ta masse fag jeg ikke interesserer meg for og som jeg da må slite meg igjennom, og nå har jeg tatt mange av de "vanskelige" fagene opp og opp igjen og har bare en sjanse igjen i flere av dem. Har fått karakter i de fagene, men ikke gode nok til å komme inn på master, derfor må jeg ta de opp igjen. De fagområdene jeg ønsker å jobbe innen kan jeg velge når jeg kommer til masterstudiet, så om jeg bare fullfører bachelor i økonomi nå med et snitt som ikke holder for å komme inn på masterstudiet - er jeg bare økonom og vil sikkert da bare få de type jobbene som jeg ikke liker som har med regnskap å gjøre.
Er det dumt å ta Økonomi- og Administrasjon bare for at jeg liker 1/3 av fagene og det er de interesseområdene jeg ønsker å jobbe innen i fremtiden? Det jeg tenker er at Siviløkonom er en tittel som folk vet hva er og man er anvendelig inne flere økonomiske felt (man er som poteten) og siden det har realfaglig tyngde stiller man sterkere og det er lettere å få seg jobb.
Hva med master i psykologi? er man litt som poteten selv om man nødvendigvis ikke har en tittel? Er det ekstremt vanskelig å få seg jobb med master i psykologi? eller er det mye interessant innenfor de interesseområdene jeg har nevnt, som jeg kan jobbe med?
Hvis jeg tar de siste økonomifagene på bachelorgraden i økonomi- og administrasjon samtidig som jeg tar de fagene jeg trenger for å få bachelor i psykologi, for så å ta master i psykologi - kan jeg da kombinere de gradene bachelor i økonomi- og administrasjon og master i psykologi til å være kvalifisert for de typer jobber som jeg interesserer meg for, siden jeg da både har god økonomisk og administrativ forståelse og psykologiutdannelse på masternivå.
Takk til alle dere som tok dere tid og som orket å lese igjennom alt for å hjelpe meg.
Anonymkode: 9f163...411