Jeg vurderer å søke psyologi profesjon, men jeg er litt usikker på mulighetene for jobb. Jeg vet om tre stykker som ble ferdig utdannet ved UiO i fjor vår og som fortsatt er arbeidsledige. Hun ene var på et intervju for et kort vikariat, men fikk det ikke. De har hovedsaklig søkt i Oslo-området (på de få stillingene som har blitt lagt ut). Jeg har hørt av flere at det er vanskelig å få jobb som psykolog her i byen. Jeg antar at jeg selv blir værende i Oslo. Har både familie og samboer som jobber her, så det ville vært rart å flytte til en annen kant av landet. I tillegg har samboer et yrke som gjør at det vil bli vanskelig å finne jobb utenfor de store byene.
Når det gjelder psykologer generelt, så forstår jeg at behovet i seg selv er stort. Ventelistene for å få hjelp er lange og folk vil ikke slutte å ha psykiske problemer. Likevel går vi mot dårligere økonomiske tider i Norge; staten får mindre inntekter via oljen og høyere arbeidsledighet fører til økte offentlige utgifter, samt tapt skatteinntekt for både stat og kummune. Man ser at sykehus og kommuner kutter. I fjor ble det blant annet gjort kutt på psykatrisk avdeling ved St. Olavs i Trondheim. Dette skjer i en tid hvor befolkningen øker. Samtidig har man ikke noe valg når det ikke er penger til å betale helsepersonell. Jeg tenker at det også er lettere å kutte psykologer enn å si opp leger, som tross alt er nødvendig når det står mellom liv og død. I tillegg er det mange som tar utdannelsen i utlandet. Så hvor mange som faktisk blir utdannet blir ikke regulert.
Noen innspill?
Anonymkode: 2fdb1...f7f