Hei! Jeg lurer vel egentlig på om det er noen tidligere misbrukere her, som vil dele sine erfaringer med "livet videre"? Jeg har vært edru i to år, etter 15 med for mye alkohol, 10 av de daglig. Tenker ikke på et par øl etter jobb/skole, men vin og sprit fra jeg sto opp til jeg fikk blackout. Alt annet måtte vike. Disse siste to årene som edru har vært fantastiske- det er til tider veldig vanskelig, men samtidig blir jeg belønnet daglig. Bare det å oppleve naturen, kunne pusse tenner, ikke være redd konstant, gå opp en trapp uten å besvime, slippe alkoholinduserte psykoser osv. Det er en helt ny verden. Likevel er jeg klar over at jeg må jobbe for å være edru daglig, det er en veldig skjør tilstand. Og det er her jeg skulle ønske noen ville komme med synspunkter, innspill eller erfaringer.
Jeg er snart ferdig med VGS (var opptatt med drikking og narkotika de første gangene jeg prøvde) og fyller snart 30. Jeg må stake ut veien videre, og er i tvil om jeg skal prøve meg på et ganske krevende studie (jus), eller være takknemlig for at jeg fortsatt er i live og ikke drikker. Det er så utrolig mange ting som taler for at jeg vil mislykkes om jeg skulle ta sjansen (den mentale utviklingen ble satt på pause og/eller reversert når alkoholkonsumet ble for stort, jeg har mye angst og et utall problemer som følge av drikkingen. Jeg har blitt mye bedre og utviklet meg veldig disse årene som edru, men vil det være nok?), og om jeg ikke skulle klare studiene er jo det en god "unnskyldning" for å begynne på'an igjen. Idag er jeg på et sted der jeg føler meg sterk nok til å takle nederlag som dét, men hvem vet hvordan psyken vil være om f.eks 3 år? Og vil ikke en butikkjobb gjøre samme nytten, uten de store psykiske berg- og dalbaneturene, masse tid og penger spart i tillegg til en mye større grad av forutsigbarhet? Men er det "spennende" nok til å holde seg edru for? Vil butikkjobben være et mål, noe å jobbe mot? En grunn til å stå opp om morgenen? Eh, skeptisk.
En av grunnene til at jeg har fallt for akkurat dette studiet er fordi undervisningen i Oslo virker å legge opp til at studentene jobber mest mulig selvstendig. Dette tror jeg er en forutsetning for at jeg skal kunne klare noe studie, uavhengig av vanskelighetsgrad. Ihvertfall slik situasjonen er idag. Faget og den juridiske metode virker dessuten utrolig spennende, logisk men samtidig kreativt. Poenget er uansett ikke valget av studie, men selve omstillingen/omleggingen av livsstil. Å prøve seg på noe som i teorien er for vanskelig. Jeg tenker ofte at jeg burde nøye meg og være takknemlig for det jeg har (og det gjør og er jeg), men samtidig er det jo dette med behovet for selvrealisering, nå som viktigere behov er dekket. Jeg har null respekt for meg selv etter årene med drikking, og jeg tenker at et stort og hårete mål kan bidra til å holde meg edru, dersom jeg er bevisst på fallgruver og jobber målrettet. Hva tenker dere?
Det ble mye lengre enn planlagt dette, men håper likevel noen har giddet å lese gjennom og kanskje til slenge inn en kommentar.
Anonymkode: 50d93...281