Hei!
Jeg skal starte å studere nå til sommeren. Har alltid hatt lyst til å bli sykepleier, men har hørt en del negativt om jobben (arbeidsmengde, lønn), så har heller begynt å tenke på medisin eller odontologi. Har dog en del tanker - både for og imot - når det kommer til studiene.
Medisin, fordel- Dette er virkelig, virkelig drømmestudiet. Jeg elsker sykehus (av en eller annen rar grunn), og jeg elsker mennesker. Dette er kanskje det eneste studiet jeg ser for meg at jeg virkelig vil være interessert og motivert gjennom de 6 årene jeg skal studere. Jeg er utrolig interessert i alt som har med kroppen å gjøre. I tillegg er det god lønn, noe jeg ser på som viktig da jeg har en familie som ikke har hatt det så greit økonomisk.
Medisin, ulempe - Jeg er ganske sikker på at jeg hadde trivdes godt i jobben som lege. Men problemet er at jeg er ganske klumsete av meg. Jeg er rett og slett veldig, veldig redd for å ha ansvaret for andre menneskers liv. Tanken på at en liten feil fra min side kan føre til andre sin død skremmer meg. Ikke nok med det - jeg har ikke "troa" på meg selv. Jeg kan pugge til en prøve å få toppkarakter. Likevel vil det meste av det jeg "lærte" forsvinne ganske fort fra hodet mitt. Og hvis det blir likt på medisinstudiet så vil jeg jo rett og slett ende opp med å leke med andre sine liv - hvis jeg glemmer det jeg har lært så fort.
Medisin, ulempe 2: Jeg har alltid blitt sett på som en klumsete person. Mest da jeg var yngre, de siste årene (er i 20-årene) har jeg blitt mye flinkere til å f.eks. dobbeltsjekke at jeg har alt med meg da jeg drar hjemmefra osv. I tillegg har jeg en "dumsnill" personlighet. Jeg er flink på skolen, står på - men blir kanskje ikke oppfattet som så smart av andre. Bekymrer meg for at venner/bekjente/kolleger hadde ledd av meg bak ryggen min, og snakket om at de aldri ville hatt meg som lege hvis jeg ender opp med å komme inn..
Odontologi, fordel - Nok en gang, et studie jeg helt sikkert ville trivdes på. Hvis medisin utelukkes, vil odontologi være et av studiene jeg kanskje kunne holdt motivasjonen oppe under hele studietiden, pga. interesse for faget.
Odontologi, ulempe - Jeg er småskjelven på hendene. Retter jeg ut en pekefinger, kan jeg se antydninger til småskjelvninger. I tillegg tror jeg at jeg er litt "ustødig" - sikter jeg meg inn på et lite merke med en penn, blir jeg ustødig på hånden.
Er det noen som har innspill, erfaringer, eller bare tanker å komme med? Setter pris på alle svar!
NB: Etter å ha skrevet dette innlegget, ser jeg jo med en gang at det er medisin jeg virkelig vil inn på.. Det gikk faktisk ikke opp for meg før jeg nå ser hvor lite jeg faktisk hadde å si om odontologi-studiet. Men jeg har så dårlig tro på meg selv, jeg vil ikke ødelegge noen andre sitt liv - men tenker at sjansen alltid vil være der. Jeg er redd for hva folk kommer til å si bak ryggen min, da jeg ikke er ansett som en av de som kan komme inn på et studie som medisin. Samtidig vet jeg at jeg er flink på skolen, og har gode nok karakterer til å komme inn på det jeg vil - det må da bety noe? Jeg er også så utrolig redd for ansvaret jobben fører med seg.
Anonymkode: d03f5...075