Jeg er i den situasjonen at jeg går på et masterstudie, der jeg er ferdig med 2 år. Men det riktige blir vel å si at jeg har fullført 1.5 år ettersom jeg meldte meg av eksamen nå til våren. Studiet i seg selv synes jeg er interessant, og kunne gjerne tenke meg å jobbe med dette i fremtiden da det gir mange muligheter. Det er vanskelig å komme inn på, noe som kanskje er en stolthet i seg selv. Nå er det slik at jeg vurderer å bytte studiested på grunn av mistrivsel. Jeg har kommet inn på samme studie - på et annet studiested, men jeg er veldig usikker på hva som er best for meg, og trenger råd.
Problemet er at jeg mistrives helt ekstremt sosialt- noe som det siste året har gått utover helsen min. På generelt grunnlag har jeg det veldig dårlig. Er ikke snakk om litt mistrivsel - men en situasjon som går veldig utover hverdagen min og studiene i seg selv. Jeg sliter med å konsentrere meg, skrive oppgaver fordi tankene kverner rundt situasjonen min.Jeg har problemer med å spise og sover også veldig dårlig. Kvier meg også veldig for å gå i forelesninger - og var vel sist i forelesning rundt januar måned. Jeg er veldig deprimert og går rundt med en klump i magen. Tanken på skolestart snart kveler meg.
Gledet meg veldig til studietilværelsen. Jeg trengte et sosialt nettverk etter en del år som ensom spiseforstyrret. Og siden jeg egentlig er veldig utadvendt og sosial, var jeg kjempeklar for å stifte gode vennskap. Jeg trenger mennesker rundt meg, det er noe jeg får energi av. Vil også påpeke at jeg ikke er <<rar>> verken med tanke på utseendet eller personlighetsmessig, noe som kunne gjort at folk trakk seg unna. Blir ellers veldig godt likt, og har en deltidsjobb i en stor butikk med mange ansatte, der flere har påpekt at jeg er den personen de liker best der, som de synes er mest gøy å jobbe sammen med.
Uansett. Det hele begynte dårlig. Kom i en dårlig faddergruppe med få personer der de resterende var mye eldre enn meg (type 26), mens jeg var 19. Disse var i en helt annen livssituasjon enn meg, og vi klikket ikke så godt sammen slik at vi kunne bli en samlet gjeng. Ble veldig skuffet, og er fortsatt veldig bitter over det hele. Ettersom det er lite obligatorisk på studiet, var det vanskelig å komme i kontakt med andre via undervisning ettersom de fleste meldte seg opp som samlet gjeng. Jeg meldte meg på ulike utflukter, men opplevde at alle allerede var i <<sine gjenger>>, og selv om jeg prøvde å henge meg på, ble dette vanskelig. Ble etter hvert med i en gjeng som hadde vært sammensveiset siden fadderuken. Denne gjengen er jeg fremdeles i, men vil vel ikke kalle det en hyggelig gjeng som vil bidra til gode vennskap senere i livet. De er veldig sammensveiset og jeg er ikke medregnet.I tillegg er de veldig lukket og stille, og jeg føler ofte at jeg må dra hele samtalen. Vi er aldri sammen i helgene( foruten bursdager), og det ville ikke vært naturlig for meg å spørre om å finne på noe på fritiden egentlig. Om jeg sitter med disse i forelesninger, føler jeg meg ofte veldig utenfor. På den måten at de ikke engang ser på meg, eller om jeg sier noe blir det på en måte bare oversett. Er vi en sjelden gang på byen, kan de ofte bare dra uten å si <<hade>>, slik at jeg blir stående alene på utestedet. Den siste tiden har det vært mye baksnakking innad i gjengen, noe jeg synes er veldig ubehagelig. Dette har ført til at jeg holder meg vekk fra forelesninger og lesesal. Ender opp med å sitte alene med bøkene hver dag, fordi jeg ikke orker å gå deprimert hjem.
Jeg søkte for sikkerhetsskyld på samme studie nå i år, bare i en annen by. Her har jeg kommet inn, og jeg takket bare ja for sikkerhetsskyld. Men jeg er som sagt veldig veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg kan nok få godskrevet exphil, men i realiteten blir jeg nok nødt til å gå 5 år på nytt. Her jeg går nå er det vanskeligere å komme inn og mer status. Føler meg selvfølgelig veldig skamfull over dette, og synes det er utrolig kjipt at dette kanskje er veien å gå. Ser for meg at en del kommer til å stusse over hvorfor jeg bytter, og vil nok føle meg mislykket og flau. Vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med foreldrene mine heller, og nå har jeg 3 dager på meg til å bestemme meg...
Men det er samtidig åpenbart at jeg ikke kan fortsette på samme ståsted. Karakterene er dårlige (Har D/C i snitt) og jeg bare kvier meg for å dra på skolen. Åpenbart best å ha det bra med seg selv, noe jeg ikke har det nå. Kunne selvfølgelig tatt permisjon fra studiet her jeg går nå, men det vil jo ikke bli noe bedre når jeg begynner igjen. Vil jo ikke kjenne en sjel.
Jeg trenger virkelig råd nå om hva jeg bør gjøre nå! . Noen andre som har mistrivdes på drømmestudiet som har råd?
Hilsen fortvilet student 
Anonymkode: 3c164...c01