Jeg tenker på å flytte tilbake til Norge, og kommer da til å trenge jobb, helst på Østlandet. Jeg har VGS studiespesialisering, og har prøvd universitet, men fant ut at det ikke var noe for meg. Jeg tenke på et praktisk yrke, men det er veldig mange jobber der ute, og til tross for alle interessetestene jeg har tatt, kommer jeg ikke noe nærmere et svar. Derfor skriver jeg her, i håp om at noen har peiling 
Dette er meg:
- Fokuserer mye på detaljer, ser ikke alltid helt det store bildet
- Vil gjerne ha en jobb med rolig arbeidstempo. Hjernen takler ikke stress. Det er mulig jeg må jobbe med å få opp tempoet, men en veldig stressende jobb går bare ikke
- Gjør en ting av gangen. Multitasking er som stress: nei
- Veldig nøyaktig. For eksempel, hvis jeg lager mat, og skal tilsette 3 desiliter vann, da skal det være akkurat 3 desiliter. Ikke 2,9 eller 3,1
- Punktlig. Skal vi møtes kl. 10.00, er det 10.00, ikke 10.09!!
- Helst forutsigbart, så ikke skift- eller turnusarbeid. Samme klokkeslett hver dag gjør meg glad
- Mulighet for å i hvert fall ha litt peiling på hva jeg skal drive med den påfølgende dagen
- Kan godt jobbe helg og røde dager
- Ikke sånn altfor sosialt i møte med kunder, fordi jeg forstår meg ikke på det sosiale
- IKKE salg. Jeg er verdens mest introverte, så det blir bare krasj.
-
Et trivelig arbeidsmiljø er viktigere for meg enn lønn, jeg vil glede meg til å gå på jobb. Gode kollegaer gjør dette mulig. Det virker som om "arbeiderklassefolk" er hyggeligere/mer jordnære enn de som tjener mer og tror de er guds gave til menneskeheten, så derfor vil jeg gjerne jobbe sammen med "arbeiderklassefolk". I gåseøyne, men dere skjønner, håper jeg
![:P]( ":P")
- En arbeidsplass der jeg føler at jeg er en del av noe, noe større enn meg selv. Jeg var renholder på sykehus og jeg likte sykehuset, fordi det var omtrent som mitt andre hjem. Jeg var sykehuset, sykehuset var meg. Høres sikkert tåpelig ut, men jobben jeg hadde etterpå (kunderservice på tlf) ga meg aldri den følelsen. "Vel, dette er siste gangen jeg bruker dere!" kunne en sint kunde si, og da tenkte jeg bare "...ok? Jeg bryr meg ikke"
- En jobb jeg kan vokse i, og være i til pensjonsalder
- Ingenting som involverer barn
- En jobb som fokuserer på alenearbeid og gir meg mye alenetid, enn gruppearbeid
- En jobb der jeg føler meg litt som en spesialist/at jeg kan noe/gir mulighet for uvikling. Om ikke gjennom kurs, men som person
- En jobb som gir god opplærling, og som jeg kan føle meg trygg i
Jeg har ikke veldig lyst til å jobbe 40 år ved det samme samlebåndet, men heller det enn f.eks barnehage. Jeg kapper heller av et bein enn å jobbe i barnehage.
Den eneste helseplagen jeg har, er at jeg etter renholdsjobben har slitt med senebetennelse og ubehag i håndledda, særlig høyre. Ubehaget kommer også etter mye tid på PC, så jeg vet ikke hva som er verst, en fysisk jobb, eller PC-jobb. Vekt på håndleddet, at det klemmes, gjør også vondt.
Jeg håper slike jobber finnes, selv om det føles ganske håpløst ut nå.
Hva er det beste jeg kan gi en arbeidsplass?
Jeg er munter, liker å jobbe, lite syk (unntatt forkjølelse/senebetennelse, da), og det beste av alt, hvis jeg intresserer meg for noe, da blir et vandrende oppslagsverk så jeg vil at interessen skal være jobben
Arbeidet trenger ikke inneholde alle krava, men særlig forutsigbarhet, tilhørhet, arbeidsmiljø og ingen multitasking er veldig viktige punkt. Noen som har noen forslag? Jeg likte f. eks asfaltarbeiderfaget (leste om det), men jeg vet ikke om det blir for fysisk (for høyrehånda) og det er veldig sesongbetont. Eller kanskje betongarbeid? Lastebilsjåfør (men jeg kan IKKE kjøre med manuellt gir så det går ikke)! Er 25 og tenker det er bedre å bli lærling for å sikre framtida, selv om jeg kommer til å ha lav lønn ei stund. Vet heller ikke hvor lett det er å bli lærling :| Føler jeg har mye å gi, men vet ikke hvor, eller hvordan
Hvis du tok deg tid til å lese, takk. Det ble litt langt