Jeg begynte tidligere i år en ny jobb der jeg stortrives og føler at "det er her jeg hører hjemme". Går godt ilag med alle ansatte, men selvfølgelig er det noen jeg prater mer med enn andre. Slik er det jo bare. Men det er noe jeg synes er skikkelig dumt og kanskje litt sårende også. I ett par episoder nå har jeg opplevd at noen av dem arrangerer kosekvelder og fester, og jeg har ikke blitt invitert. Men jeg er nok ikke den eneste, men jeg synes det er domt å bli "utenfor". Nå fikk jeg spørsmål sist uke: "Skal du til henne på romjulen?" Og da svarte jeg nei og blir ett stående teit spørsmålstegn og får til svar "hun har sikkert bare invitert noen av oss, ikke tenk på det!" Men såklart tenker jeg på det, jeg grubler masse.
Dette synes jeg bare er så domt, hvorfor bare inkludere noen og ikke alle? De må i det minste slutte å snakke om det rundt oss som ikke blir invitert.
Så det jeg lurer på: Er dette normalt? Er jeg den eneste som opplever slik? Takker og bukker hvis noen som leser dette har opplevd lignende, da er det godt å se at jeg ikke er den eneste!
På privaten har jeg nære venner, nærmere 10 nære venner og mange bekjente som jeg møter av og til på fest/går tur. Men jo mer eldre vi blir jo mindre tid har vi, pga jobb familie etc.
Men jeg er litt sjenert i starten når jeg blir kjent med folk, det har jeg alltid vært siden barndommen. Det er som jeg føler at nå som jeg er eldre så føler jeg at det er vanskeligere å bli kjent med nye nå enn hva det var før.
Er jeg alene?
Anonymkode: db347...8c2