Hei, jeg er ei jente på 26 år som er i utdanning og full jobb. Likevel har jeg utrolig dårlig selvtillit. Jeg føler meg dum fordi jeg er 26 år og har fortsatt ikke fullført en utdanning som gir meg fast jobb og arbeid. Og jeg vet ikke om det er fordi jeg er dum eller bare har kastet bort mye av livet mitt på å gjøre dumme valg.
Etter ungdomskolen startet jeg VGS der jeg fikk gode karakterer, helt frem til andre og tredje året. Jeg skulket mye og fikk ikke karakterer i enkelte fag. Jeg brukte alt for mye tid på ting som var gøy. Dataspill, sport osv.
Etter VGS var jeg i militæret et år og kom med god tjenesteuttalelse. ("Over forventet" i karakter).
Jeg tok opp lån og startet hos privatist. Ante ikke hva jeg ville med livet mitt i en alder av 21. Jeg forbedret noen fag men var ikke motivert til å studere livet av meg for å fullføre alt fordi typen slo opp. Han jeg hadde vært sammen med i 3 år. Tung tid jeg jeg endte opp med å ikke dra på skolen fordi jeg var trist. 230.000kr i studiegjeld senere.
Jeg jobbet deltid i 2 år og prøvde å finne ut hva jeg ville med livet mitt. Jeg reiste for pengene jeg tjente og kjøpte dyre ting, klær osv.
I fjor startet jeg på ambulanseutdanning. Og fullførte med greie karakterer. 5'ere, 4'ere og noen 3'ere. Jeg prøvde å være med på opptaket for å komme inn. 138 søkere, 36 på opptak. Jeg var en av dem. Men jeg ble ikke tatt inn. Aner ikke hvorfor. Vi får ingen begrunnelse. Men jeg manglet noen av kravene til stillingen. Mulig at det hadde noe med det å gjøre.
Nå er jeg 26, jobber innenfor helse i et vikariat. Venter på nytt ambulanseopptak i mars. Prøver igjen da. Men føler jeg ikke har gjort mye her i livet. Føler meg dum fordi vennene mine har master og bachelor utdannelse. Jeg er helt på bånn. Har ikke egen leilighet. Har ikke egen bil. Familien har skaffet det til meg som jeg betaler på selv. Men de eier. Har heller ingenting på sparekonto.
Uff. Mye deprimerende tanker her. Føler meg aldri god nok. Beklager. 
Anonymkode: ae2fa...e76