Jeg har havnet i en litt kjip situasjon, og er litt desperat etter råd. Jeg har aldri vært i en slik situasjon før, og føler jeg ikke har så mange å spørre om råd.
Bakgrunnen er:
Jeg er i midten av tyveårene, og har en administrativ stilling i privat sektor (type "kontormedarbeider"). Jeg har vært fast fulltidsansatt i firmaet i litt over tre år, og har ingen utdanning ut over VGS. De siste årene har jeg tatt opp fag for å forbedre snittet mitt, og planen har hele tiden å studere fra og med høsten 2017. Planer om utdanning vet arbeidsgiver ingenting om, heller ikke at jeg tar opp fag.
Jeg har egne ansvarsområder kun jeg driver med og har kunnskap om, men ikke personalansvar. Besdriften er internasjoinal, men i Norge består den av rundt 300 ansatte. Det siste året har jeg, på grunn av sykdom blandt kolleger (med påfølgende dødsfall), hatt det administrative eneansvaret for min avdeling (15 pers.). Dette har tilsvart ca. 150-200% stilling for min del. Jeg har ikke fått noen stillingsendring eller endring av lønn for dette (jeg tar selvkritikk for at jeg ikke har håndtert dette bedre, men jeg opplevde situasjonen som SVÆRT vanskelig og tung, og ser i ettertid at jeg var ung og uerfaren har spillt en stor rolle).
Så til situasjonen:
Jeg ble sist uke innkalt til møte med min leder og leders leder. De kunne informere meg om at min stilling ville bli fjernet, men at de kunne tilby meg en stilling som ren papirflytter. Når jeg skriver "ren papirflytter", så mener jeg en stilling som ren kontorslave. Jeg opplever "den nye stillingen min", som en oppkonstruert stilling, hvor min leder har tatt alle de arbeidsoppgavene han vet jeg ikke trives med (og noen jeg har sagt nei til å ta ansvar for tidligere) og samlet det opp i én stilling. Det er veldig, veldig tydelig at de ikke ønsker jeg skal ta den stillingen. De poengterte flere ganger at "den ikke var noe for meg", og at "jeg ville bli sykemeldt i den", og at "jeg ville nok gjøre det så dårlig at de ikke ville se noen annen utvei enn å si meg opp" (sistnevnte er en direkte trussel, jeg er klar over det).
Så foreslo de en sluttpakkeordning (som de helt åpenbart ønsker jeg skal velge). Den består av 5 mnd etterlønn (med alle goder: mobiltelefon, treningsenter, etc.) og en svært god attest.
Tilleggsinfo
De skal kutte mange administrative stillinger, på grunn av økonomi (dere vet hvordan ting er nå). Jeg er bare en av mange, men er i første pulje de skal si opp. Dette er ikke personlig. Jeg vet jeg har gjort en god jobb, det bekrefter også mine ledere og mine kollegaer, og er tilbakemeldingen jeg har fått alle årene jeg har jobbet der. Jeg har gjort en veldig, veldig god jobb i min stilling - men nå skal de fjerne min stilling av økonomiske årsaker.
Denne oppsigelsen (som det i praksis er) kom ikke overaskende, men man er likevel aldri forbredt på slikt. Det har aldri vært snakk om nedskjæringer hos oss, men jeg ser jo hva som skjer i bransjen.
Selv om min oppsigelse ikke var noe sjokk, så føler jeg meg liksom veldig sveket. Da min kollega var syk (som hun senere døde av) tok jeg fullt ansvar over en lengre periode (1 år +), uten at dette ble kompensert på noen måte. Min leder lot det i stor grad "skure og gå", på tross av at han så hvordan ting gikk (bla. at jeg måtte jobbe 150 - 200% stilling for at ting skulle gå rundt). Nå er ting oppe og gå igjen, så sparker de meg. Jeg er veldig, veldig sint og lei meg. Jeg har lagt veldig mye sjel og tid ned i denne jobben det siste året. Det føles litt som at bakken forsvinner under meg.
Planen før jeg fikk vite om dette, var å slutte i jobben min og studere fra høsten 2017. Det er det ennå.
Å ta jobben som "kontorslave" er uaktuelt (det irriterer meg å skrive det, men de har faktisk helt rett: jeg ville gjort det så dårlig på grunn av misstivsel at det var oppsigelsesgrunn).
Jeg er ikke fagorganisert.
Hjelp meg
Jeg trenger hjelp. Siste "møte" (forhandlingsmøte) er på fredag. Jeg har seriøst ikke peiling. Jeg er 25 år og har aldri gjort dette før. De er over 50 år og har gjort dette i over 20 år. De er to, jeg er én. De sitter med all makt, jeg er en ubetydelig kontorrotte.
Hva skal jeg si, hva skal jeg gjøre, hva er realistisk? hva ville DU gjort?
Anonymkode: d5895...753