Blir så frustrert. Hvorfor er det slik at for å være en "sterk kvinne" og en kvinne som realiserer seg selv og en kvinne med ambisjoner så skal man helst sitte som leder i et selskap, eller man bør i det minste være ingeniør/sivilingeniør eller jobbe innen finans.
Hvorfor har det blitt slik at det er blitt målestokken for "sterke kvinner"?
Jeg er "bare" sykepleier, og føler jeg gjør en kjempeviktig jobb, jeg er selvstendig, likestilt og lever et godt liv med mann og barn. Nei, jeg tjener ikke like mye som en ingeniør eller en økonom, men er fornøyd jeg. Dessverre opplever jeg til stadighet at det å "bare" være sykepleier liksom ikke kan måle seg med de nevnte yrkene. Har en venninne som er lærer og opplever akkurat det samme. Når vi er ute sammens med andre, er det som regel samtale om hvilke prosjekter de jobber med og hvor "utfordrende" det er, og hvor mye bonus de har fått, og hvor hektisk møtevirksomhet de har, hvor mye de reiser etc.
Hvorfor har det blitt slik at man må være sivilingeniør, sivilarkitekt, siviløkonom etc. for å være en suksessfull kvinne? Når jeg opplever å bli sett på nesten som en amatør som sykepleier, som tross alt har 3 årig høyskoleutdannelse, hvordan tenker de da som har enda mindre utdanning?
Anonymkode: 6c240...5cb