Føler at jeg drømmer en vond drøm, og håper på å våkne snart 
Jeg har vært på samme arbeidsplass siden juli 2015. Trives veldig godt (hjemmesykepleien) og kunne ikke tenkt meg noen annen jobb.
På torsdag når jeg var hos siste bruker (sammen med en kollega) ringer sjefen min og ville snakke med meg. Jeg hadde sendt henne en sms tidligere om at jeg gjerne kan jobbe, da det var mangel på folk både i går og i morgen. Jeg syntes også det var rart at jeg ikke hadde fått noe av de 19 vaktene jeg hadde satt meg opp på i Gat.
Det har vært en del uro på jobben (vi er ca 10 damer og en mann) i det siste fordi noen har fått for seg at vår mannlige kollega har rapportert noen som har gått igjen 10 minutter tidligere fordi dem var ferdige med brukere. Dette viste seg i ettertid å ikke stemme. Bare rykter og tull
Vi hadde personalmøte og det ble ryddet opp i dette. Etter møtet ble det mer urolig enn noen gang, og jeg sa ved flere anledninger at jeg ikke ønsket å snakke bak ryggen på kollegene mine. Når jeg sa dette, ble det en merkelig og trykket stemning, mye fordi dem som ville si noe dritt, ikke fikk gehør, og kanskje følte seg dumme.
Jeg er VIRKELIG ikke en person som snakker dritt om andre, og vennene mine, og ikke minst familien min, ble sjokkert når jeg fortalte grunnen til at jeg måtte gå. Jeg har jobbet fullt i hele nov selv om jeg bare er tilkallingsvikar. Det er mye å gjøre. Kontrakten min går til 1 okt 2017 foreløpig. Den har blitt tuklet med, sånn at jeg nå bare har til 31.12.16 i Gat.
Sjefen sier i tlf til meg at noen har vært inne på hennes kontor og sagt at jeg har snakket mye stygt bak ryggen på flere av kollegene mine, og at hun måtte la meg gå, i alle fall for en god stund, for å se om det blir rolig når jeg blir borte Jeg hadde store problemer med å ikke knekke helt sammen, og følelsen innvendig, når jeg VET at dette er blank løgn, og jeg ikke kan renvaske meg, eller si noe som kan få henne til å tro meg, kan jeg ikke beskrive Så sier hun er setning jeg fortsatt ikke forstår: " du blir dessverre den uskyldige tapende part oppi alt dette" ??! Hvilken sjef tror på sine ansatte på denne måten? Man kan da ikke bare la noen gå pga rykter? Dette høres jo ut som verdens mest useriøse arbeidsplass, men det er ikke det. Det ble dessverre litt håpløst når det kom ny sjef, som ikke vet helt hvordan hun skal utføre oppgavene sine.
Jeg fatter ingenting, og kan ikke forstå at dette har skjedd. Jeg savner jobben og brukerene mine allerede. Min kollega som var med meg dit når sjefen min ringte, ble så sint når jeg kom inn igjen etter tlf samtalen at hun glemte seg helt, slo i bordet og bannet høyt og sa at dette skulle hun snakke med sjefen om! Jeg har fått henvendelser på sms og samtaler fra kolleger som skal inn til sjefen og spørre hva i all verden hun holder på med. Dem vil ha meg tilbake. Unntatt to stk som jeg vet ikke har helt rent mel i posen...
Jeg kunne laget et helvete uten sidestykke før jeg dro fra jobben den dagen, for det har blitt snakket så mye stygt bak ryggen på flere oppå der som har blitt sagt direkte til meg, eller til andre som jeg har overhørt. Men jeg gjør selvfølgelig ikke det. Jeg har hele tiden svart at dem må gå til vedkommende det gjelder eller til sjefen hvis det er noe alvorlig. Det "verste" jeg har sagt, er at hvis dette er sant, så er det dårlig gjort/dumt gjort, men aldri vært enig eller sagt noe. Jeg ER ikke sånn!
Brukere har ringt hovedkontoret og sagt at dem ville ha meg hjem til seg neste gang fordi dem var så fornøyd med jobben jeg gjorde. Dette har kommet noen for øre, og selvfølgelig ble jeg ikke populær pga dette 
Men jeg tror jeg vet hvordan ting skal og burde gjøres. Jeg vasker ikke først møkkete gulv for så å bruke det samme vannet når jeg tar støvtørking til slutt, som noen har fått klage på..
Jeg ringte fagforeningen (er organisert) og han som sitter på toppen i den aktuelle kommunen, synes dette er helt på trynet, og veldig feil gjort. Jeg har ikke blitt innkalt til sjefen for en samtale/advarsel. Ikke noe forvarsel. Bare en tlf samtale om at nå er det slutt. I verste konsekvens må jeg flytte med barna (3,5 og 10 år) fordi jeg ikke klarer utgiftene her elt fortvilet nå. Ikke er det lett å få andre jobber heller, kanskje fordi jeg er langt over 40 år, og ikke er så attraktiv på arbeidsmarkedet lenger, jeg vet ikke. Har søkt faste stillinger innen hjemmesykepleien lenge, men det er ikke lett å få fast ser det ut til.
Hva tenker dere, og hva ville du gjort? Deet jeg skriver her er den fulle og hele sannhet. Jeg hadde ikke engang prøvd å få tilbake jobben hvis jeg visste at jeg hadde snakket masse dritt og dummet meg ut
Hjelp?
Anonymkode: 3bca1...d76