Dagens 30-åringer bør ta sikte på å jobbe i 40 år til. Det er lenge, men samtidig trenger vi disse årene for å spare opp tilstrekkelige pensjonspoeng.
Samtidig er det langt fra alle som trives i det yrket de har utdannet seg i. Noen har en potetutdanning, men andre har kompetanse som vanskelig kan brukes til andre ting.
Så hva tenker du:
Er livet så kort at vi bare bør innfinne oss med det utdanningsvalget vi har tatt, og prøve å gjøre det beste ut av det, så langt det går?
eller
Vi har bare ett liv, og da bør vi ikke slå oss til ro med en utdanning vi ikke trives med, eller hvor vi ikke får brukt potensialet vårt?