Jeg er nå inne i min 4 praksisperiode og jeg mistrives noe voldsomt. Har tidligere hørt at ingen liker alle praksisperiodene. Det er greit det tenker jeg. Problemet mitt er heller det at jeg misliker 3 av mine 4 praksiser. Kjenner at jeg snart ikke orker mer.
Har klaget til skolen angående litne relevans og mangel på praksisveileder. Jeg får ikke lært det jeg skal. Ingenting skjer. Burde jeg slutte i protest? Jeg elsket vitkelig den ene praksisen og det er det jeg vil jobbe med. Samtidig så splittes jeg. Jeg gruer meg hver dag til å gå i praksis. I helgene tenker jeg bare på praksis og jeg ser ikke på sykepleie som et nobelt yrke lenger. Jeg ser på sykepleiere som feiginger som ikke tør å kjempe for bedre arbeidsforhold. Jeg kommer til å være flau når jeg sier at jeg er sykepleier.
Jeg er interessert i å hjelpe mennesker. Sykepleiere som ikke kjemper for bedre forhold vil jeg si er en fare for pasienter. Jeg vil lære mens jeg er i praksis, ikke være listefyll. Som sagt så gleder jeg meg virkelig til å komme i en super jobb, men all denne vonde praksisen gjør noe med meg. Det er helt klart noe av det verste jeg har opplevd i livet mitt.Hvordan holde ut?
Anonymkode: 411c9...f90