Jeg er så frustrert, at jeg nesten snart river av meg hodet! For jeg forstår ikke hva jeg gjør galt og anser meg selv som en meget god kandidat til en ufaglært helgestilling i helsevesenet, rettet mot psykisk utviklingshemmede. Likevel kommer jeg ikke lenger enn til gruppeintervjuet sammen med en hel haug av yngre jenter og det irriterer meg grenseløst!
Jeg søker på en helgestilling fordi jeg vil bygge stein på stein, dvs at jeg vil bare ha en fot innenfor før videre helse og sosial studier. Kan det være det at det ikke kommer klart nok frem, at de får inntrykket av at jeg ønsker vesentlig mer? Jeg er 30. Er vikar i bhg ellers, og det trives jeg godt med! ikke noe forventning om en høy stilling i helsesektoren, så lenge jeg mangler erfaring. Har erfaring innen BPA og teori, dvs at jeg studerer.
Likevel min oppførsel på gruppeintervju - er det noe feil her?
- jeg kommer i god tid
- jeg håndhilser på alle som skal intervjue, småprater underveis.
- er positiv, stiller spørsmål underveis der det er naturlig, tar ansvar ved å notere og holde tråden under casen, oppttatt av å lytte til andre og få de til å si noe (jeg vet at jeg tar mye plass på godt og vondt, så det er noe jeg jobber aktivt med! ikke være den som skal ha hovedrollen). Trekker frem at samarbeidet var verdifullt og at vi bruker hverandre positivt osv.
- avslutter gjerne med et spørsmål om hva de er ute etter og hva som forventes. sier ha det og takker for intervjuet til hver og en av dem, samt deltagerne og ønsker dem lykke til.
I mine øyne kan jeg ikke gjøre mer på den fronten, jeg opplever at jeg fremstår som et hyggelig og høflig intervjuobjekt, som er interessert og engasjert. Er det likevel andre tips jeg kan ta med meg? Jeg vil så gjerne ha en fot innenfor i helsevesenet, alt er bedre enn ingenting og lurer rett og slett på om jeg må konkretisere i enda større grad at jeg vet hva jeg har søkt på og ønsker å starte der!
Også kjenner jeg på denne at jeg er 30 og akkurat i den alderes... 
følte hun ene kikket veldig etter om jeg var gravid for noen uker siden, er ikke det, men ser kanskje det at jeg kunne se sånn ut den dagen. 
Ikke vant til å ikke lykkes på intervju! Og denne koden må jeg knekke!