Lang historie kort: Jeg trives ikke på jobb. Hatt problemer siden start for 4 år siden.Hadde en skikkelig knekk før høstferien og ble sykmeldt 2 uker. Vært i jobb noen få dager og føler meg ikke akkurat pigg og klar. Knakk sammen på jobb i går igjen etter en kollega kom en krass kommentar. Skal altså ingenting til før jeg gråter eller blir oppgitt. Måtte til sjefen mens jeg gråt for å si fra at jeg ikke kunne være på jobb. Har ikke et veldig godt forhold til han, er ikke videre empatisk, men heller ganske arrogant. Jeg har fortalt at jeg ser meg om etter andre jobber og spurt om han kan være referanse - noe jeg egentlig ikke ville si til han, men siden de jeg var på intervju hos insisterte på dette gjorde jeg det. Sjefen min ble ikke glad for dette og hadde en ekkel, truende og nedlatende tone under denne samtalen(det er sånn han er). Jeg har ikke fortalt han at jeg ikke trives de siste årene. Jeg fortalte han det første året, men han tåler ikke kritikk spesielt bra og dette ble et møte preget av beskyldninger og trusler fra hans side(slik jeg og tillitsvalgte som var tiltede opplevde det).
Men hva skal jeg gjøre nå? Jeg må fortelle han nå at jeg ikke trives, det har han jo skjønt nå. Men jeg er redd for å prate med han om det, han operer med frykt og trusler veldig ofte når man snakker med han om personlige ting. Skal jeg be om sykemelding igjen? Føler meg veldig emosjonell ustabil på jobb. Føler også jeg har vist han et "svakhetstegn". Redd han skal ødelegge for meg ved å gi meg dårlig referanse blant annet.
Man ikke snakke om følelser med han, det nytter ikke. Jeg har prøvd å få hjelp av UDF i 3 år, men opplever svært lite støtte og hjelp fra de. Kan jeg kontakte bedrifthelsetjenesten? Egentlig kommet til et punkt hvor jeg har gitt opp å si fra om tilstanden på jobb, da jeg har prøvd å forandre dette så lenge. Nå søker jeg andre jobber. Er det kanskje eneste/beste løsning?
Håper virkelig noen vil svare meg.
Anonymkode: 0a831...7ec