Hvordan er det egentlig å jobbe på sykehjem med faste plasser om sykepleier?
Har kun vært på korttidssykehjem i praksis og som student.
Må ærlig si jeg IKKE synes tunge stell er veldig stas. Der jeg jobbet var hele morgenen frem til kl 12 bare å gå fra stell til stell til stell, den ene tyngre etter den andre - med seilheiser og hva ikke. Følte hele dagen bare gikk ut på å få de stakkars gamle opp av senga, sjaue de til matbordet - så få ryddet av frokosten for å gjøre klar til middagen, og når de to måltidene var fortært skulle 50% tilbake i sengene sine igjen som også var en tung jobb - før vi skrev rapport. Det var egentlig dagskiftet.. forutenom alle toalettbesøkene da så klart.
Dette var rulleringspasienter som stort sett var på avlastning for deres pårørende ofte. Var hos oss noen uker om gangen. Så når de reiste kunne man nesten bare begynne å grue seg til de skulle komme igjen neste gang de tyngste. Det ligger vel i undertonen her at dette ikke var noe jeg trivdes særlig godt med.
Men hva slags pasienter er på et langtidssykehjem, der de bor fast? Er vel en grunn til de ikke kan bo hjemme lengre.
Er dagene der slik som det jeg beskriver over?
Hadde også denne jobben en måneds tid etter jeg var ferdig utdannet. Fikk da naturligvis pålagt en del andre oppgaver i tillegg. Da skulle jeg legge dosetter, levere ut alle medisinene på hele avd., skrive sårprosedyrer osv osv i tillegg. Men husker det var ei sur og gretten ufaglært der som da klaget en kveld og "Nå har jeg lagt 7 stk jeg! Hvor mange har DU lagt??". Hvor jeg var helt nedlesset med arbeidsoppgaver, og liker effektivitet - men ikke synes man kan regelrett kaste de gamle skrøpelige i seng heller. De trenger tid og omsorg.. Men det tok litt kaka for min del med en sånn kommentar. Synes det er vanskelig å skulle "sjaue" de unna, samtidig som man har ørten andre oppgaver nettopp fordi man er sykepleier. Så vil gjerne høre erfaringer 
Anonymkode: 84edf...8c4