Jeg lurer på hvordan dere som sliter med lettere psykiske utfordringer, forholder dere når dere er så triste eller utmatta at dere ikke klarer å gå på jobb. (Tenker på milde depresjoner, svært dårlige dager ifm spiseforstyrrelser osv).
Hva sier dere når dere melder inn fraværet, hva sier dere til gode kolleger? Drar dere på butikken på ettermiddagen hvis det er tomt for melk og brød, og hva sier dere til evt kolleger dere møter der?
Jeg har en så dårlig periode nå, ligger søvnløs og gråter mye. Står på venteliste til psykolog. Vil ikke at noen skal vite noe. Jobber som lærer, og føler behov for å ille utsette meg for spørrende og gravende ungdomsskoleelever de dagene jeg er utgrått ellet ikke har klart å forberede timene mine/vurdert det jeg har lovt at de skulle få tilbake. Føler at tårene sitter så løst, så jrg klarer ikke å være i en situasjon hvor jeg muligens kan få kritikk.
Må understreke at formen min er veldig varierende. Er jo i hovedsak på jobb, men noen dager er så mye tyngre enn andre.
Hvordan forholder du deg til sånne utfordringer?
Anonymkode: 58797...373