Hei!
Jeg startet grunnskolelærerutdanningen 1-7 nå denne høsten. Vi er i gang med praksis (snart ferdig med andre uka) og er også cirka 2 måneder til eksamen. Jeg følger med på forelesningene, noterer, er forberedt og alt det der. Det faglige går med andre ord ganske bra! I tillegg til at jeg trives svært godt med både i klassen min (på høgskolen) og veilederen min i praksis. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på at jeg er flink med ungene og undervisningen har også gått bra. Selvfølgelig, noe kan jo alltids bli bedre altså! Men alt i alt er jeg fornøyd med prestasjonen min.
Jeg elsker å jobbe med mennesker og ikke minst barna i praksisklassen (1. klasse) og har ikke problemer med det sosiale eller det faglige. Problemet ligger heller her at jeg ikke kjenner noe motivasjon for å jobbe med dette og jeg gleder meg heller til å bli ferdig med praksis.. Noe de fleste synes er det morsomste med hele studiet. Det er stort press på å bli vurdert og observert hele tiden, og jeg merker nå at jeg skulle ønske at jeg kunne jobbe med de yngre barna (altså barnehage). Jeg trives å jobbe med barn, men skulle heller ønske å fokusere på det pedagogiske og omsorgsrollen og ikke fullt like mye på fag og rutiner slik som i skolen.
Jeg tenker jo selvfølgelig å ta kontakt med høgskolen og eventuelt en rådgiver av noe slag om jeg blir enda mer usikker. Men jeg kjenner at det her sliter på psyken min og i dag sa det fullstendig stopp for meg (uten at noe spesielt skjedde). Jeg trenger rett og slett råd og veiledning for fremtiden. Hvilke muligheter har jeg nå? Er det mulighet for å bytte over til barnehagelærer så sent, og eventuelt gunstig å gjøre det? Har man mulighet for å få jobb i barnehage senere med en 1-7 lærerutdanning?
Jeg synes lærer er et fint yrke, med mange goder og muligheter videre. Og også et stort pluss for at det er et fire/fem års studie.. Jeg bare trives ikke slik jeg hadde håpet :/
Hilsen en veldig frustrert jente som håper på noen råd og tanker rundt dette 
Anonymkode: f0fd6...aa4
.jpg)
.jpg)
