Jeg har vært langtidsledige og hatt dagpenger.. Nå har jeg ingen rett på det lengre..Og enda så mange jobbsøknader jeg har sendt så har det kun blitt avslag på avslag..Blitt deppa pga det, og påvirket meg psykisk..Det gjør ikke saken bedre av at jeg ikke har fått hjelp og ikke en gang fått en samtale med noen på Nav med hva som kan skje videre. Søkte sosialhjelp- livsopphold, men siden jeg hadde krysset av på sambo så fikk jeg avslag!-enda jeg søkte som enkeltperson men skjema var lagt opp til å føre opp begges økonomi.Lest at samboende har ingen rett til å forsørge hverandre i motsetning til ektepar men det hadde nå ikke de fått med seg.. Min samboer klarer ikke utgifter for begge -gikk akkurat rundt fra før! Likevel mener de altså noe annet! Han har rimelig huslån, vi har én bil (hans),og lever ikke akkurat noe luksusliv, så jeg ble så frustrert og mektig irritert.Først kjente jeg kvalmen bre seg fra nederst i magen til opp i halsen og ble der ei god stund..-føles maktesløs og da sambo kom hjem fant han meg gråtende og oppgitt- og klarte ikke helt tenke klart på noen timer. Fler som har hatt det sånn? Kjenner meg så alene og vet ikke hva jeg skal gjøre! Må jeg bli såpass nede så jeg begår kriminelle saker for å få litt hjelp, eller må jeg være asylsøker? Blir kvalm og uvel av å tenke på dem! Har ingen familie som kan støtte meg og står alene. Har kun min samboer- vet allfall ikke hva jeg skulle gjort uten han!! Puh..litt godt få ting litt ut her..!
Anonymkode: da84e...0c3
.jpg)
.jpg)
