Venninna mi har startet som lærling i Oslo kommune på et sykehjem. Hun opplever lærlingetiden som utfordrende og har samtidig behov for tilrettelagt arbeid siden hun har ei jente som har spesielle behov med faste møtetidspunkter hver uke. Hun gikk til sjefen for å varsle om møtene og ble møtt med en veldig arrogant holdning. Sjefen trodde nesten ikke på henne og forlangte bekreftelse på disse møtene som gjaldt jenta. De dagene hun har jobb og møter vil ikke sjefen ha henne på jobb da hun må busse frem og tilbake på møtene og mener hun skal ta permisjon uten lønn fordi det er hennes valgt at hun har valgt å ikke ha bil. Han mener da de må leie inn folk de dagene. Hun er som sagt lærling og har fått beskjed ved oppstart om å ikke gå alene, men være tillegg med de fast ansatte. Noe som er logisk da hun er under opplæring. Hun har fra dag en blitt regnet som en vanlig ansatt og har ofte gått som en vanlig fagarbeider. Dermed en i minus på vakt, på grunn av sykdom eller lignende.
I tillegg får hun ikke oppfølingen eller veiledningen hun har krav på da veilederen hennes blir flyttet til andre avdelinger hele tiden.
Spørsmålet mitt er da, har han som sjef lov til å behandle henne slik? Har han rett når han sier hun kan la være å jobbe de dagene hun har møter? Har hun noen rettigheter i dette?
Takk for svar:)
Anonymkode: d630e...fd8