Begynte i ny jobb for ikke så lenge siden, og var i utgangspunktet veldig godt fornøyd med å ha fått stillingen. Men med ny jobb har det også blusset opp sider hos meg som gjør at arbeidsutførelsen mindre effektiv og som ødelegger humøret på jobb, etter jobb og i helger.
Jeg har en høy utdannelse og god CV. Har jobbet meg gradvis oppover, og har i utgangspunktet meget høy arbeidskapasitet og viljestyrke. Men barndom- og ungdomstiden var preget av mye vondt og vanskelig som har satt sine spor, og uansett hvor mange gode tilbakemeldinger jeg har fått siden den gang så er det de vonde, sårende opplevelsene jeg hadde som ung som står støtt og påvirker hvordan jeg ser på meg selv i dag.
Jeg blomstrer aller mest i en jobb når jeg kjenner jeg mestrer oppgavene og har litt "rom" til å være kreativ og gjøre egne vurderinger. Fikk utrettet en hel del i mine forrige jobber, og fikk svært gode skussmål derfra. Valgte å bytte jobb da det ikke lenger var vekstmuligheter for meg i forrige jobb, og har nå kommet over i en annen bransje, med nye oppgaver, nye faguttrykk, nye "typer" kolleger med en annen sjargong. Jeg er i utgangspunktet introvert, men vil gjerne være sosial med kolleger hvis vi er nogenlunde på bølgelengde.
Synes det er vanskelig å bli kjent med de nye kollegene, og det popper opp automatiske tanker om at de ikke liker meg. Og det er veldig vanskelig for meg å lære meg jobben fordi usikkerheten på egen person gjør meg nærmest handicapet. Hvis noen skal lære meg opp i noe så blir jeg mer konsentrert om hva de må tenke om meg, og hva jeg skal si for å vise at jeg forstår, mer enn å faktisk forstå det de prøver å lære bort. Det er helt idiotisk!
Jeg får ikke rom til å tenke selv, fordi jeg ikke har veldig mye kunnskap enda om det jeg skal jobbe med. Jeg får ikke til å prate casual med kollegene fordi jeg føler jeg ikke kan noe særlig om jobben min. Kjenner at jeg anser meg selv som lite verdt når jeg ikke kan vise til at jeg er flink i det jeg gjør. Fordi jeg kan virkelig være dyktig når jeg først kommer i gang! I stedet så piner jeg meg selv hver dag med selvkritiske tanker om hvor dum og udugelig jeg var i dag på jobb og hva de må tenke om meg.
Burde virkelig bare gitt mer blaffen. Jobb er ikke alt. Men hvordan greie å få litt lavere skuldre og gjøre hverdagen litt enklere å komme igjennom? Hvis noen har noen gode tips eller erfaringer tar jeg det imot med stor takk. Vet ikke hvordan jeg skal greie å komme meg over denne kneika..
Anonymkode: d65c3...ac5