Hei,
Jeg er student og har nylig flyttet til Oslo. 1 August var jeg på intervju til en deltidsjobb i en jobb i servicebransjen - i samme kjede som jeg har jobbet i i tre år. Føler meg derfor veldig trygg i jobben og hvordan man skal ta ansvar på arbeidsplassen, hvilke ting som trenger å gjøres og ikke minst hvilken standard det skal holdes til. Kjenner godt til regler knyttet til hygiene og hvordan dette skal være - også opp imot mattilsynet.
Intervjuet var kjekt og jeg spurte om rutiner rundt hygienetiltak i butikken, hvordan kundemengden var, hvor mye man jobbet sammen med andre ansatte osv. Gjorde klart at jeg ikke ønsket å jobbe utover mine fastsatte vakter (25% stilling), men har også sagt at jeg er villig til å jobbe ekstra ved f. eks spontan sykdom. Skolen er ekstremt viktig for meg, og det kommer i første prioritet.
Etter tiltredelsen har jeg fått et veldig negativt møte med arbeidsplassen. Hygienen på arbeidsplassen er på ingen måte god, og jeg er ganske sikker på at stedet hadde blitt stengt på dagen hadde det blitt oppdaget. Har prøvd å ta dette opp med både daglig leder og sjef, men møter en litt sånn "pfft, det er ikke SÅ ille"-holdning. Det virker som kunnskapen om hvordan det skal vaskes mangler, og jeg har forsøkt å informere om hygienetiltak og hvordan bakterier formerer seg, men møter liten respons. Får heller "ta det opp med person x" osv. Til syvende og sist er det frykten for at noen skal bli syke som er størst hos meg.
Tilleggsvis reagerer jeg på hvor mange ansatte vi er på vakt sett i forhold til kundemengden som er innom butikken hver dag. Slik jeg ser det er det et behov for minimum 2 ansatte på vakt de fleste timene i butikkens åpningstid. Jeg vil tro det også er HER mye av den manglende hygienen kommer inn - det er ikke tid til å ivareta proper hygiene.
Jeg står på vakt og føler aldri jeg rekker til: å fylle på varer, å vaske, å ekspedere kunder, ordne lager osv. Kundene kommer på løpende bånd slik at det ofte er umulig å forlate kassen mer enn 1-2 minutter ila en vakt. Får heller ikke gått på toalettet da butikken må være 100% fri for kunder slik at jeg får låst døren før jeg har mulighet til å gå på toalettet, og det er tilnærmet alltid kunder i lokalet.
I det siste har jeg også blitt satt opp på vakt flere ganger på tidspunkter hvor jeg har forelesning, evt fått "tiggemeldinger" om jeg kan jobbe x og x vakt (ikke sykdom). Det kommer snart en del ferieavvikling, og da mottok vi en mail hvor det omtrent sto i klartekst at x og y skulle ha ferie, så det var forventet at vi andre skulle fylle opp disse vaktene selv, og at person A skulle jobbe alle dagvaktene, slik at vi andre skulle jobbe kveld.
Arbeidsdagen på arbeidsplassen går i ett - med hverken tissepauser eller mulighet til å spise. (Vi har forsåvidt betalt lunsjpause, som er OK, men det er heller ikke mulighet til å ta seg en matbit midt i arbeidet pga mengden kunder). Jeg opplever at jeg føler jeg blir irritert på kunder og jeg setter ikke pris på jobben min lenger. Har aldri i mine år i servicenæringen hatt dette problemet.
Vi er rett og slett for få ansatte, og hele bedriften lider av det. Det skal nå være ferieavvikling i uke 40-45, og jeg føler meg "presset" til å jobbe mer enn avtalt, noe jeg ikke har mulighet til da jeg har en eksamen ganske tett til uke 47. Arbeidsdagene er så belastende til det punktet hvor jeg ikke får gjort noe annet den dagen pga man blir rett og slett helt utbrent og sliten. Har aldri opplevd noe så ille før...
Jeg ønsker å si opp så fort som mulig, men være grei og gi sjefen litt tid til å finne en "erstatter" til meg. Sjefen selv skal på ferie i uke 40-41, så det er veldig knapt med tid..... Tenker å tilby meg å jobbe f.eks ut uke 42.
Har utrolig dårlig samvittighet ettersom jeg i teorien var veldig takknemlig for å få en jobb så fort uten å egentlig ha aktivt søkt, men jeg føler at jobben har blitt en ekstremt negativ faktor i livet mitt, og når sant skal sies har jeg faktisk ikke økonomisk behov for denne jobben akkurat nå...
Hvordan kan jeg gjøre dette på best mulig måte? Føler meg veldig fanget mellom barken og veden når jeg sier opp når det allerede er manko på folk på arbeidsplassen OG ferieavvikling - men man må jo være egoistisk.
Tanker?
Anonymkode: 66928...668