Hei.
Jeg står i en vanskelig problemstilling, som jeg prøver å finne ut av.... Jeg startet nå på 5. semester av psykologi profesjon, men vurderer sterkt å søke medisin neste år istedet. Det betyr at jeg er nødt til å ta noen realfag ved siden av studiene (men det klarer jeg altså, jeg bare gidder ikke dersom jeg skal fortsette med psykologi), i tillegg til at jeg da er 30 år når jeg er ferdig utdannet. Jeg ønsker i utgangspunktet å bo i utlandet noen år før jeg får barn, og jeg vil gjerne reise noen måneder på backpacking på et tidspunkt. Jeg ser ikke helt hvordan jeg skal få tid til alt sammen... Og jeg vet jo heller ikke 100% sikkert at medisin er det riktige for meg, selv om det virker sånn nå. På psykologi er alt så abstrakt, og de fleste går i behandling hos psykolog i åresvis uten å bli "friske". Jeg liker bedre det som er litt mer konkret, som kan måles i tall og verdier.. Skader/sykdommer man ofte kan se og ta på, et visuelt bilde av hva som er galt... Selv om det er mye innenfor medisin som ikke er konkret også, så føler jeg at det er et bedre alternativ enn psykologi.
Men jeg kunne godt tenke meg noen tanker og ideer rundt dette... Valget står jeg jo med selv, men noen innfallsvinkler og kloke tanker vil settes veldig pris på. 
Anonymkode: 6d73e...8fe